Kvinnefrontens abortkamp

Abortkampen var en av de viktigste sakene Kvinnefronten jobbet med.  I «Kvinneaksjonen for selvbestemt abort» som ble stiftet i 1974 utgjorde fronten en organisatorisk ryggrad. 

En av styrkene til Kvinnefronten var at vi ville samle alle kvinner som gikk inn for selvbestemt abort, forteller Turid Horgen, som var aktiv i Kvinnefronten helt fra begynnelsen.
- Slik ble vi på mange måter en ryggrad i kampen fordi vi gikk inn og organiserte andre grupper til aktivitet, fortsetter hun.

Over hele landet samlet aksjonistene inn underskriftslister, skrev leserinnlegg, arrangerte debattmøter, demonstrasjoner og hadde felles aksjonsdager.

- Den første tiden la vi svært stor vekt på å snakke om prevensjon, husker Hanne Wilhjelm. Hun bodde i Trondheim og satt i ledelsen av Kvinnefronten der. 
- Det var umulig å argumentere for abort uten å understreke at det viktigste var prevensjon i samme åndedrag. Vi lagde til og med et prevensjonskurs for jenter på gymnaset.

Klasseperspektivet i abortspørsmålet var også viktig. Kvinnefronten viste til hvordan penger og forbindelser ga rett til abort. Arbeiderkvinnene måtte gå til «kloke koner». På et tidspunkt ble fokus endret fra fri abort til selvbestemt abort.

- Det var kvinnenes selvbestemmelse over sin egen kropp og reproduksjon som var det viktige. Kvinnen det gjaldt måtte ta avgjørelsen, hun måtte ikke bli overprøvd av en nemnd med leger. Dette var viktig. Motstanderne av lovendring ville at debatten skulle dreie seg om for eller mot abort, hvor det forkastelige – morderiske – ved abort var viktige argumenter, forteller Horgen. Etter at SVs stortingsrepresentant Otto Hauglin stemte mot et forslag som kunne ført til en lov som sikret kvinner selvbestemmelse i abortspørsmålet i 1975 falt samarbeidet mellom organisasjonene i Kvinneaksjonen sammen og den ble lagt ned. Men kampen for selvbestemt abort fortsatte.

Les om «Kvinneaksjonen for selvbestemt abort»

 
 
 
 

 

© KILDEN 2003. Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN.